Snakker du norsk?

Nynorsk er et av de to offisielle norske skriftspråkene, men bruken varierer i dagens samfunn. Estimater viser at rundt 10-15% av befolkningen i Norge bruker nynorsk som sitt hovedmål, mens i visse regioner som Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal er nynorsk mer utbredt og kan være dagligspråket for mange. I denne bloggposten skal vi diskutere den offentliges forpliktelse til å utgi publikasjoner på nynorsk.

Etter en markert nedgang fra 1950 til 1976 stabiliserte andelen nynorskbrukere i grunnskolen seg på om lag 17 prosent. Men de siste årene har andelen sunket ytterligere

Når det gjelder bruken av nynorsk på selvangivelsen, viser tallene at rundt 8,7% av befolkningen oppgav å bruke nynorsk som sitt språkvalg i selvangivelsen.

Dette gir oss en indikasjon på bruken av nynorsk blant skattebetalere i Norge.

Det offentliges forpliktelse

Ifølge språkloven fra 1980 er det fastsatt at minst 25% av alle offentlige publikasjoner skal være på nynorsk. Dette er en betydningsfull og engasjerende forpliktelse for det offentlige når det gjelder utgivelse av publikasjoner på nynorsk. Ved å følge denne loven tar det offentlige aktivt del i å støtte og bevare nynorsk som et likeverdig og offisielt språk i Norge.

Språkrådet

Hovedmålet for Språkrådet i 2023 er å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder gjennom målrettede aktiviteter.

I statsbudsjettet settes det av midler til å fremme norsk språk som forvalter tilskudd som går til ulike organisasjoner. I 2023 Kap. 326, post 73: kr 35 365 000

Stortingets fordeling av bevilgningen på kap. 326, post 73 for 2023

Det offentliges forpliktelse til å utgi publikasjoner på nynorsk er en avgjørende måte å sikre en riktig og inkluderende representasjon av språket i offentlige dokumenter og informasjon. Dette sikrer at nynorskbrukere har tilgang til relevant informasjon og ressurser på sitt foretrukne språk. Det er en del av en bredere innsats for å bevare og fremme den språklige mangfoldet vårt, samtidig som vi opprettholder likestilling mellom nynorsk og bokmål.

For bokmålsarbeidet mottar Riksmålsforbundet 1,7 millioner, mens Norges Mållag mottar nær det firedoble.

Engelsk

Det foregår store endringer som legger press på norsk bokmål. Norske faguttrykk erstattes med engelske. Engelsk er også er i ferd med å ta over som språk i oppgaveskriving, undervisning og lærebøker i de høyere undervisningsinstitusjonene. Stillingsutlysninger og yrkestittel bli til en viss grad anglifisert.

Nordmenn i alle aldersgrupper låner og bruker engelske ord, og stadig flere tar i bruk hele setninger lånt fra engelsk, og risikerer å glemme/aldri lære  helnorske ord og uttrykk.

Konklusjon

Det offentliges forpliktelse til å utgi publikasjoner på nynorsk er en viktig del av en språklig balanse og respekt for den de 8-15 % nordmenn som bruker nynorsk. Fortsatt støtte og oppfyllelse av denne forpliktelsen vil bidra til å bevare språklige tradisjoner og sikre en inkluderende samfunnsstruktur for alle borgere i Norge.

Spørsmål til leseren

Snakker du norsk? Forstår og leser du EN eller begge målformene? Hvilke engelske ord og uttrykk bruker du?